GDPR art. 37-39 · personopplysningsloven (2018)

Programvare for personvernombud som følger opp mer enn én virksomhet

Personvernombud-programvare må først svare på ett spørsmål: hvor mange virksomheter følger denne personen opp samtidig? Et internt personvernombud arbeider for én behandlingsansvarlig. Et eksternt personvernombud følger ofte ti, tjue eller flere klienter -- og det er nettopp der generiske verktøy, bygget for én virksomhet, kommer til kort.

GDPR artikkel 38 krever samme organisatoriske uavhengighet for begge former: tidlig involvering i alle personvernspørsmål, tilstrekkelige ressurser, ingen instruksjon om hvordan oppgavene utføres. Personopplysningsloven gjennomfører disse reglene i norsk rett, og gir Datatilsynet myndighet til å føre tilsyn med dem.

Art. 37 nr. 7: meld og offentliggjør ombudets opplysninger

Etter at personvernombudet er utpekt, skal den behandlingsansvarlige melde kontaktopplysningene til Datatilsynet og offentliggjøre dem, slik at registrerte og tilsynet kan henvende seg direkte. For et ombud med flere klienter betyr det flere meldinger å holde oppdatert, ikke bare én.

Hva artikkel 39 krever av et personvernombud

  • Informere og gi råd til behandlingsansvarlig, databehandler og ansatte
  • Kontrollere etterlevelse av GDPR, norsk rett og interne retningslinjer
  • Gi råd om personvernkonsekvensvurdering og kontrollere gjennomføringen
  • Samarbeide med Datatilsynet og fungere som kontaktpunkt for registrerte

Regneark eller dedikert programvare

RegnearkDPO Workspace
Eget register for hver klient
Konsekvensvurdering koblet til registeret
Avvikstelling i tråd med artikkel 33
Samlet oversikt over frister for alle klienter
Dokumentarkiv med versjonshistorikk

Atskilt for hver klient, samlet for deg

DPO Workspace er bygget for personvernombud som følger opp mer enn én virksomhet: eget register per klient, samlet oversikt over frister. 30 dager gratis, uten kredittkort.

Prøv gratis

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på et internt og et eksternt personvernombud?

Et internt personvernombud er ansatt hos den behandlingsansvarlige. Et eksternt personvernombud arbeider etter oppdragsavtale og følger ofte opp flere virksomheter parallelt. Pliktene etter GDPR artikkel 38 og 39 er identiske for begge: tidlig involvering i alle personvernspørsmål, tilstrekkelige ressurser, ingen instruksjon om hvordan oppgavene utføres, og ingen interessekonflikt.

Må vi melde utnevnelsen av personvernombudet til Datatilsynet?

Ja. GDPR artikkel 37 nr. 7 pålegger den behandlingsansvarlige å gi Datatilsynet kontaktopplysningene til personvernombudet. Plikten gjelder også ved endringer -- da oppdateres den eksisterende meldingen, det sendes ikke en ny fra bunnen.

Må kontaktopplysningene til personvernombudet være offentlig tilgjengelige?

Ja, samme artikkel 37 nr. 7 krever det: den behandlingsansvarlige skal offentliggjøre kontaktopplysningene til personvernombudet, slik at både registrerte og Datatilsynet kan henvende seg direkte i spørsmål om behandling av personopplysninger.

Hvilke oppgaver pålegger artikkel 39 personvernombudet?

Blant annet: informere og gi råd til behandlingsansvarlig, databehandler og ansatte; kontrollere etterlevelse av GDPR, nasjonal rett og interne retningslinjer; gi råd om personvernkonsekvensvurdering og kontrollere gjennomføringen; samarbeide med Datatilsynet og fungere som kontaktpunkt for registrerte.

Når er det obligatorisk å ha personvernombud i Norge?

Når behandlingen utføres av en offentlig myndighet eller et offentlig organ, når hovedvirksomheten består av behandlingsaktiviteter som krever regelmessig og systematisk storskala-overvåking av registrerte, eller når hovedvirksomheten består av storskala behandling av særlige kategorier personopplysninger. Alle andre virksomheter kan utpeke ombud frivillig.

Hvordan holder et eksternt personvernombud oversikt over flere klienter uten å blande dem?

Utfordringen er ikke én oppgave om gangen, den er atskillelsen: hver klient trenger sitt eget register, sine egne frister, sine egne dokumenter -- med samlet oversikt over alt som skjer hos alle klienter, uavhengig av bransje. Separate regneark per klient løser ikke dette, de multipliserer det administrative arbeidet.

Holder et generelt prosjektstyringsverktøy, eller trengs spesialisert programvare?

Generelle verktøy styrer oppgaver, ikke rettslig grunnlag, lagringstid eller koblingen mellom register og konsekvensvurdering. For å dokumentere etterlevelse overfor Datatilsynet er det strukturen på innholdet som teller, i tråd med artikkel 30 og 35 -- ikke en generisk sjekkliste med hake i boksen.

Bygget for flere klienter

Register, konsekvensvurdering, avvik og frister -- for hver klient, ikke for hvert regneark.

Start gratis