TL;DR
1. oktober 2026 la generaladvokat Laila Medina fram sitt forslag til avgjørelse i sak C-12/25, Bisdom Gent. Tre punkter: dåpsregisteret, også på papir, er et «register» etter art. 4 nr. 6, og forordningen gjelder; den som er døpt kan kreve sletting ved å protestere mot behandlingen (art. 21 nr. 1 og art. 17 nr. 1 bokstav c), og kirken kan bare fortsette med tvingende berettigede grunner; hvis sletting skal skje, er det ikke nok å stryke over slik at det kan leses. Forslaget binder ikke domstolen: dommen kommer senere.
Saken
En belgisk statsborger, døpt katolsk som barn, ba bispedømmet Gent om å fjerne enhver henvisning til ham fra alle fysiske og digitale registre og arkiver. Bispedømmet registrerte utmeldingen og strøk over opplysningene, men lot dem være lesbare. Den belgiske datatilsynsmyndigheten påla sletting; bispedømmet påklaget vedtaket, og den belgiske domstolen ba EU-domstolen om tolkning av forordningen.
Hva generaladvokaten foreslår
- FORORDNINGEN GJELDER. Registeret inneholder en strukturert samling opplysninger (navn, fødselsdato og -sted, familiebånd, religiøs overbevisning): det er et register. Kirkenes selvstendighet endrer ikke dette.
- LOVLIG BEHANDLING FRAM TIL PROTESTEN. Før kravet kan behandlingen være lovlig på grunnlag av berettiget interesse (art. 6 nr. 1 bokstav f), også uten uttrykkelig samtykke.
- PROTEST OG TVINGENDE GRUNNER. Etter protesten kan kirken bare fortsette dersom den påviser tvingende berettigede grunner. Riktig forvaltning av sakramentene kan være en slik grunn, men behandlingen må være nødvendig og veie tyngre enn personens rettigheter.
- KONKRET AVVEINING. Den nasjonale domstolen foretar den i hver sak: personens privatliv, personvern og samvittighetsfrihet på den ene siden; kirkens selvstendighet og religionsfrihet på den andre. Grunnene for kravet og virkningen av et avslag teller.
- ARKIV OG HISTORISK FORSKNING. Uten tvingende grunner er lagring mulig for arkivformål i allmennhetens interesse eller historisk forskning (art. 17 nr. 3 bokstav d og art. 89 nr. 1), men bare på strenge vilkår og i tråd med dataminimering.
Å stryke over er ikke å slette
Skal sletting skje, er en overstrykning som lar opplysningene være lesbare, med en merknad om utmelding, ikke sletting etter forordningen. Opplysningene må gjøres uleselige i den grad det trengs for at personen ikke lenger er identifisert eller lett identifiserbar. Sider må ikke rives ut: opplysningene kan dekkes til, mens det at en dåp fant sted på et gitt sted og tidspunkt beholdes.
Hvorfor dette angår flere enn religiøse virksomheter
Tre lærdommer om arkiver
Én: et papirregister ordnet etter navn eller dato er et register etter forordningen, med alt det innebærer (protokoll, lagring, rettigheter). To: «vi kan ikke slette, da forfalsker vi historien» er ikke et tilstrekkelig argument; det kreves en dokumentert avveining med konkrete grunner. Tre: når sletting skal skje, men mediet ikke kan ødelegges, er tildekking et akseptabelt tiltak; en randnotat er det ikke. Dette gjelder historiske arkiver hos kommuner, skoler, profesjonsorganisasjoner og foreninger.
En generaladvokats forslag foreslår en løsning, men pålegger den ikke: dommerne begynner nå å rådslå. Kommisjonen for bispekonferansene i EU (COMECE) har uttrykt sterk bekymring. Fram til dommen bør den som behandler lignende krav dokumentere avveiningen og verken ta avslag eller full sletting for gitt.
Ser du etter et verktøy for arbeidet ditt som personvernombud?
DPO Workspace er bygget av et sertifisert personvernombud. 30 dager gratis.
Kom i gang gratis
