Dine informasjonskapsel-innstillinger

Retningslinjer fra Personvernrådet · art. 7 GDPR

Vi bruker tekniske informasjonskapsler som er nødvendige for at plattformen skal fungere (innlogging, sikkerhet, økter). Vi ønsker også å bruke analytiske informasjonskapsler for å forstå hvordan vi kan forbedre den.

Du kan godta alt, avvise alt, eller velge hvilke kategorier som skal være på.Samtykket ditt er gyldig i 6 måneder, og du kan når som helst trekke det tilbake fra bunnteksten.

Du finner alt i vår personvernerklæring.

Alle nyheter
Regelverk 4. august 2026 7 min

KI-forordningen: hvem fører tilsyn med hva, og hvorfor de «første bøtene» som sirkulerer ikke finnes

Fra 2. august 2026 startet håndhevingen for alvor, men den er delt mellom tre ulike organer. Samtidig sirkulerer bøtebeløp ingen offisiell kilde noen gang har publisert

Kort fortalt

2. august 2026 begynte Kommisjonens KI-kontor og nasjonale myndigheter å håndheve KI-forordningen, og åpenhetspliktene i artikkel 50 fikk virkning. Kompetansen er delt i tre: KI-kontoret for modeller til allmenne formål, nasjonale kompetente myndigheter for øvrige systemer på eget territorium, EUs datatilsyn for unionens institusjoner.

Delingen, det første man må vite

Ingen fører tilsyn med alt, og derfor har spørsmålet «hvem kontrollerer meg» ikke ett svar. Kommisjonens KI-kontor tar seg direkte av modeller til allmenne formål, med myndighet til å kreve teknisk dokumentasjon, gjennomføre evalueringer, kreve korrigerende tiltak og ilegge gebyrer. Nasjonale kompetente myndigheter følger øvrige systemer på eget territorium. EDPS fører tilsyn med EU-institusjonene selv.

  • Kunden utvikler eller gjør tilgjengelig en modell til allmenne formål: svarer til KI-kontoret
  • Kunden bruker et KI-system i virksomheten: svarer til den nasjonale myndigheten som er utpekt i staten
  • Kunden er en institusjon eller et organ i unionen: svarer til EDPS
  • Kunden er behandlingsansvarlig og behandler personopplysninger med systemet: svarer også til personverntilsynet — et parallelt, ikke alternativt spor

Hva som ble obligatorisk 2. august

Åpenhetspliktene i artikkel 50 berører flest virksomheter, fordi de ikke gjelder dem som bygger modellene, men dem som bruker dem til å snakke med publikum. Systemene må si til brukeren at han samhandler med en maskin, og når innhold er generert eller endret av KI.

  • Chatboter må oppgi at de er automatiserte systemer
  • Deepfakes må merkes
  • Maskingenerert eller redigert innhold må bære maskinlesbar merking, slik at det kan oppdages
  • Gebyrene for disse bruddene når 15 millioner euro eller 3 % av samlet global årsomsetning, om det er høyere

For tilbydere av modeller til allmenne formål gjelder noe annet: dokumentere bestemte opplysninger og gjøre dem tilgjengelige for kompetente myndigheter og nedstrøms tilbydere, innføre en opphavsrettspolicy og publisere et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet brukt til trening. Tilbydere av de mest avanserte modellene må i tillegg håndtere risiko for skade i stor skala: kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære hendelser, tap av kontroll, cyberangrep, skadelig manipulasjon, trusler mot grunnleggende rettigheter.

De «første bøtene» som sirkulerer finnes i ingen offisiell kilde

I ukevis har presise beløp sirkulert: atten millioner mot et HR-teknologiselskap, femten mot en butikkjede for følelsesgjenkjenning, fjorten mot en leverandør av kredittscoring, alle ilagt av KI-kontoret få dager etter 2. august. Tallene finnes bare på markedsføringsnettsteder og aldri i en melding fra Kommisjonen. De inneholder dessuten en strukturell feil som avslører dem: KI-kontoret bøtelegger ikke den som bruker et KI-system — det tar modeller til allmenne formål; ibrukstakere håndteres av nasjonale myndigheter. Det som skjedde 2. august var at sanksjonsmyndigheten ble utøvbar, ikke at den ble utøvd.

Atferdsnormen om åpenhet

Sammen med håndhevingsstarten publiserte Kommisjonen en første liste over mer enn hundre og åtti organisasjoner som har undertegnet atferdsnormen om åpenhet for KI-generert innhold. Normen er frivillig, men pliktene under den er lov uansett: undertegning dokumenterer hvordan de oppfylles, den erstatter dem ikke.

Hva som ennå ikke er kommet

  • Kravene til høyrisikosystemer er flyttet til 2. desember 2027
  • De for høyrisikosystemer innebygd i allerede regulerte produkter til 2. august 2028
  • Fra 2. desember 2026 forbys systemer som genererer seksuelt eksplisitt innhold uten samtykke eller materiale om seksuelt misbruk av barn

Det konkrete å gjøre nå

Hos hver kunde med chatbot, nettstedassistent eller innholdsgenerator, sjekk én ting: forstår brukeren før han begynner at han snakker med en maskin, og bærer innholdet en merking. Det trengs ingen konsekvensvurdering for å svare, det trengs å åpne nettstedet og se. Det er den enkleste plikten i hele forordningen og den som oftest mangler.

Verdt å huske at Kommisjonen allerede hadde brukt andre virkemidler før denne datoen: i januar 2026 åpnet den formell undersøkelse av X om verktøyet Grok etter forordningen om digitale tjenester.

Offisiell kilde:Commissione europea - Commission starts enforcing AI Act rules and new transparency requirements on 2 AugustOffisiell kilde:Commissione europea - Il quadro di applicazione dell'AI ActOffisiell kilde:AI Act, art. 50 - Obblighi di trasparenza

Ser du etter et verktøy for arbeidet ditt som personvernombud?

DPO Workspace er bygget av et sertifisert personvernombud. 30 dager gratis.

Kom i gang gratis

Relaterte artikler

Regelverk
nullaavgjørelsen om arbeidstakeren som algoritmen tar alene, fra 23. oktober

Oppsigelsen algoritmen bestemmer er ugyldig: fra 23. oktober i Italia

Kunngjort i lovtidend nr. 234 av 8. oktober 2026 og i kraft fra 23. oktober fastsetter dekret nr. 179/2026 at endelige avgjørelser om arbeidsforholdet ikke kan bygge utelukkende på automatisert behandling, at arbeidstakeren kan be om en forståelig begrunnelse, og at avgjørelser tatt i strid med dette er ugyldige. Parallelt går KI-systemer som påvirker arbeidsorganiseringen inn i risikovurderingen etter artikkel 28 i dekret 81/2008. For et personvernombud er dette det sjeldne tilfellet der følgen ikke er økonomisk, men sivilrettslig.

08. okt. 2026Nytt 8 min
Regelverk
3signaler som utløser meldeplikt

Polen, UODO: ikke alle avvik skal meldes. Opplysninger fra offentlig register på den ene siden, PESEL, helse og økonomi på den andre

Lekker faktureringssystemet bare navn, foretaksnavn, skattenummer og forretningsadresse til et enkeltpersonforetak, som allerede er offentlige i registeret, er risiko normalt lite sannsynlig. Lekker også det nasjonale identifikasjonsnummeret, kjøpsdetaljer som avslører helse, eller økonomiske opplysninger, skal det meldes. Uansett skal beslutningen inn i den interne avviksprotokollen.

05. okt. 2026Nytt 5 min
Regelverk
120dager til å anklage, ikke til å ilegge gebyr

De 120 dagene er ikke fristen for å ilegge gebyr, men fristen for å rette anklagen mot deg

Den som har bygget en innsigelse på tilsynets treghet, bør lese kalenderen på nytt. Høyesterett klargjør tre ting: klagesaken og sanksjonssaken er selvstendige, så overskridelse av de ni til tolv månedene opphever ikke sanksjonsmyndigheten; de 120 dagene gjelder varsling av anklagen, ikke ileggelse av gebyret; og de løper fra den «endelige konstateringen», som ikke er den første meldingen, men det tidspunktet tilsynet kan vurdere alle elementer — inkludert kontradiksjon med deg. Etter anklagen gjenstår bare den femårige foreldelsen.

20. sep. 2026 7 min